Jeg og Signe har altid vert gode veninner. Vi har vokst opp sammen som søskenbarn, bestevenner, klassekamerater og nesten naboer. Vi har funnet på mye sprell sammen opp gjennom åra. Det har vert utrolig mange sprø ting. Foreksempel når vi netopp hadde flyttet til Ogna, (vi bodde jo på Nærbø til jeg var to år) gikk jeg og Signe bort til naboen og malte terassen deres med malingen de hadde sett fram for å bruke på huset, hah, det var liksom første inntrykket de fikk av de nye naboene. Eller den gangen vi tok sykkelen til Lovise (en jente i "gadå åkkas") med inn i skogen til Signe "å dei" og ødela den med hammer, så heiv vi den i søppelet etterpå. Huff, vi var slemme!
Jeg og Signe hadde også en hemelig klubb, som vi også kalte ..."den hemmelige klubben." Det var kjempekoselig. Hver torsdag ett visst klokkeslett, der vi bjunnte med en sang og ett stykke fra barne-Bibelen, etterpå koste vi oss med å perle og tegne litt og sånt. Så spiste vi litt mat og til slutt sang vi "kjære Gud jeg har det godt." Dette foregikk i kottet på rommet mitt.
Det er mangen ting jeg husker fra barndommen våres, men tror ikke jeg har tid til remse opp alt akoratt nå. Jeg skal snart på bibelgruppa ser du!!!!!! Hehe!
Jeg og Signe har bare altid vert venner. Selv om vi ikke er med hverandre hver dag, så er hun der altid likom. Vi har ett avslappet vennskapsfohold som betyr utrolig mye for meg.
Noen dager når vi har lag, sitter vi kansje bare der og ikke sier så mye. Andre ganger har vi det bare kjempe morsomt og ler av ingenting. Vi kan sloss og kaste oss over hverandre (kansje med å knuse en vase eller to, men sant:P). Og så kan vi av og til bare sette oss ned og snakke sammen.
Friends are friends forever, if the Lord is the lord of them
Kjempe glad i deg Signemor
